Klostergården ble etablert i 1990, etter et ønske om å skape et sosialt bofellesskap med plass til mennesker med ulike utviklingsforstyrrelser, de «usedvanlige» som Nils Christie kalte dem.
Klostergården handler om å utvikle og praktisere et inkluderende miljø. Beboerne her får leve og arbeide i et trygt, variert og rikt fellesskap, hvor prestasjons- og effektivitetspresset er lagt ned og innsatsen er etter evne. Langsiktighet er viktig og målet vårt er at alle som bor her, får muligheten til å oppdage sitt eget potensiale og være en ressurs i samspill med andre.
Modellen vår er basert på en sosialterapeutisk forståelse. Det handler om trygghet, tydelighet, empati, respekt for andre og deres integritet og store porsjoner tålmodighet med hverandre.
Rammen rundt dette livet er bygget på enkelt og tradisjonelt gårdsliv, med variert dyrestell og jord- og hagebruk. Vi steller dyr og planter poteter, vi snekrer, og bader i havet sammen. Arbeidsoppgavene skal være meningsfulle og varierte. De skal gi muligheter for mestring og utvikling for hver enkelt beboer.
Noen liker å stelle kyrne, andre kan bruke hele dagen i kjøkkenhagen de har bygd opp, mens andre igjen stråler når de lykkes med spennende retter på kjøkkenet. Ensomhet er et ukjent problem på Klostergården, men det er rom og plass til å trekke seg tilbake og være alene, når man trenger det.
På gårdsområdet i Tjøme har vi i dag snekkerverksted, fjøs, stall, terapihus med badebasseng, et lite drivhus, bakerhus og et kulturhus med kafé. Her fungerer beboere og medarbeidere sammen i dagliglivet. Vi har også et feriehus i Frankrike der hver av beboerne har sitt eget rom, slik at de kan gjøre det alle andre gjør; dra på ferie til varmere strøk en gang om året. Det er trygt og godt å kjenne seg igjen og komme til samme sted.
På Klostergården skal ikke beboerne ha betalte hjelpere som kommer og går, men derimot mennesker de blir kjent med og knyttet til. Derav også navnet Klostergården. Vi er et nært og inkluderende miljø, hvor det å ha andres ve og vel for øyet er selve drivkraften.
Hver dag handler om å bygge trygghet gjennom rutiner og meningsfulle oppgaver, men samtidig finne nye utfordringer og opplevelser som stimulerer interessen og egenutviklingen til hver enkelt i fellesskapet. Vi tenker på det som et sosialt orkester, hvor alle har roller etter evne og interesse, og fungerer utad som et bidrag til vårt felles samfunn.
De fleste av oss på Klostergården i dag har bodd her omtrent siden starten. Vi har holdt oss til det lille antallet beboere vi kan ta oss av og som vi kan utvikle tilhørighet og vennskap med og mellom. Fem barn har vokst opp under samme tak og i samme fellesrom som beboerne, og flere av dem lever fortsatt sammen med oss til daglig og utvikler Klostergården videre.
Klostergården er kanskje utradisjonelt, men lignende steder – som Vidaråsen Landsby – viser den dag i dag hvor gode resultater og rike liv man får ut av denne modellen.